I dette innlegget og i Prosa tar Arne Krokan for seg hvordan forfattere, bokhandlere og forlag står foran en stor utfordring, ikke ulik den musikkindustrien holder på å avslutte nå. Et fysisk produkt, skapt i industrisamfunnet er i ferd med å endres, debundles, remixes og reetableres som en digital tjeneste.
Musikkindustrien kjempet lenge(har de gitt opp?) mot den nye teknologien og den nye distribusjonskanalen. Fra å ikke ville gå over fra LP til CD, sto de foran en utfordring med piratkopiering og en tilgjengelighet verden ikke hadde sett maken til tidligere. «Hei, den nye skiva til Michael Jackson er tøff, den laster vi ned!», ti minutter senere var skiva lastet ned, brent ut på cd og klar til å bli spilt, enten i diskman, i bilen eller i stereoanlegget. Tiden gikk og plutselig ser vi ikke poenget i å brenne ut cden, vi har det som mp3, flac, ACC etc. på mp3-spillere, mobiler, nettbrett, pcer, usb-plugger, You name it! Hvor jeg vil ha musikken min og hvilket format jeg velger å spille det av på er MITT valg. Dette klarte ikke musikkbransjen å omstille seg til, og piratkopiering florerte.
Nå, ikke veldig lenge etter har Spotify, WIMP, Rara, Grooveshark o.l. tjenester nesten alene tatt knekken på piratkopieringen. hw.no viser til en statistikk hvor 52% av alle under 30år, som tidligere drev med piratkopiering har SLUTTET med det etter at de fikk tilgang til streamingtjenester. 29 % av alle spurte er villig til å betale for streamingtjenester, og 25% sier det kommer an på tjenesten. Dette viser at er tilgjengeligheten god, kvaliteten god og det er enkelt(!) så er folk villige til å betale for digitale tjenester.
Musikkbransjen ser ut som om de er i ferd med å skjønne tegningen, og er med på løsninger som spotify, selv om det er flere band og enkelte plateselskap som ikke ønsker å være med på dette.
Filmbransjen er, som musikkbransjen, i ferd med å ta poenget og tilpasser seg forbrukerne. La filmene være tilgjengelige online, når som helst, hvor som helst og på hvilket format som helst til en lavere pris enn det fysiske produktet, så vil flertallet av forbrukerne være villig til å betale for tjenesten.
Forfattere, bokhandler og forlag MÅ være bevisst denne utfordringen, og søke etter å finne løsninger som gjør at folk tar det i bruk.
Bjarne Buset skriver i Aftenposten 7.okt. 2010 følgende: Det er ikke veldig mye billigere å produsere en e-bok enn en p-bok. Dette er et punkt som i mitt hode er helt feil. Det må jo være billigere å produsere en e-bok enn en p-bok. Increasing returns betyr at en kan produsere flere og flere enheter uten at kostnadene går opp. Buset skriver videre at royalty, redaksjon og markedsføring er størsteparten av kostnadene av en bok. La oss si at markedsførings- og redaksjonskosnadene er like for e-bøker som p-bøker opptil 1000 eksemplar. Derifra og ut er royalty, gitt at det menes forfatterhonorar, og trykking og distribusjon som er kostnadene, dette knyttes da til hver enkelt bok. En e-bok vil da være vesentlig mer lønnsom fra enhet 1001 enn en p-bok vil være.
Herodes Falsk forklarer i sin kronikk i Aftenposten 5. januar 2012, (republisert?) hvordan det føltes da han skulle kjøpe sin egen bok i en e-bokhandel. «Det var ikke vanskelig å kjøpe boken, men jeg fikk den i et format som gjorde den mer slitsom å lese enn om jeg hadde sittet i dårlig belysning og forsøkt å tyde de originale dødehavsrullene.». Dette er jo nettopp det som er problemene som forlagene har problemer med. De prøver å ta med seg et produkt fra industrisamfunnet over i det digitale nettsamfunn. Det går ikke!
Herodes Falsk skriver det så treffende: «Som e-bok vil forfatterens historie alltid være tilgjengelig, og det er ikke innkjøpssjefen i en bokhandel som bestemmer om det skal finnes null eller hundre eksemplarer i butikken.» Som e-bok er boken tilgjengelig for den som vil lese den, forfatteren får betalt etter hvor mange som leser boken og det blir ikke store lager-, transport-, trykk- og butikkostnader i tillegg i prisen. Boken koster det den burde koste. Tilbud og etterspørsel vil regulere prisen.
Enkelte bøker vil nok forsvinne, i tillegg til de som omtrent er borte allerede. Hvorfor skal jeg kjøpe en bok med sytten kapittel, når jeg egentlig bare trengte tre av de for å svare på en oppgave? Hvorfor må pensumlitteraturen omfatte fire bøker, når det er fire kapittel i en bok, fem i en og to i de to siste bøkene? Hvorfor kan ikke jeg bare kjøpe de kapittelene jeg er interessert i og la forfatteren få betalt for de?
Skulle noen sånn på slutten mene at en bok er bedre i et trykt format, så finnes det tjenester i dagens digitale nettsamfunn som ordner det og!
I tillegg en liten oppfordring til forfatterne: Dropp forlagene om de ikke ønsker å bidra inn i det digitale nettsamfunn, publiser bøkene dine direkte til Amazon eller lignende tjenester og del fortjenesten med deg selv og distribusjonskanalen, ikke forlag og butikker som ikke trengs! http://www.amazon.com/gp/seller-account/mm-summary-page.html?topic=200260520
sblindheim 