Sånn har vi jo alltid gjort det…

Vi er på vei inn i et digitalt samfunn i vannvittig stor fart. Vi som brukere, lærere, professorer, offentlige ansatte, politimenn osv. ønsker forandring for en del av våre arbeidsprosesser, rutiner og regler.

Arne har tidligere blogget om en professor som slutter på Stanford etter å ha forandret læreprosessen. Thrun, som professoren heter, har innsett at læring skjer gjennom store forelesninger og personlig, sosial og deltagende læring. Ikke gjennom 2 timer forelesning og oppgaveløsing etterpå. I kurset her har vi har to ganger to dager med samlinger hvor vi hører om nye ord, uttrykk, metoder etc og hvor alt er lagt opp som dialog, hvorpå vi drar hjem, blogger, deler informasjon og prøver ut nye ting i den digitale verden. Når kunne jeg hva nettverkseffekter er? Var det når Arne Krokan fortalte det i plenum? Var det i diskusjonen under lunsjen? Var det når jeg begynte å skrive blogginnlegget om den digitale økonomien? Eller var det det at jeg gjorde alt dette?

Selvfølgelig gjennom hele prosessen. Hele den personlige, sosiale og deltagende prosessen har lært meg hva nettverkseffekter, commodities, transaksjonskostnader etc EGENTLIG er!

Hvorfor er det da slik at vi henger fast i gamle måter å gjøre ting på, selv om vi er på vei inn i det digitale? Hvorfor klarer vi ikke endre rutinene våre når vi som brukere ønsker nettopp det?

Jeg synes Skatteetaten er et glimrende eksempel på noen som har tatt tak, fått gjort noe med rutinene og arbeidsprosessene sine, og samtidig gjort det mye, mye enklere for folk! Hvem kunne tenkt seg å gå til skattekontoret i kommunen sin i dag med selvangivelsen? Skatteetaten har lagt til rette for digital selvangivelse. Alt skjer på nettet med selvangivelsen i dag. Har du ingen endringer, la vær å levere den. Det kalles stilltiende samtykke, dvs. du godtar tallene fra Skatteetaten når du velger å ikke levere selvangivelsen din.

Jeg jobber i Statens vegvesen, for tiden involvert i et prosjekt med ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal der resultatet vårt skal være en kommunedelplan med konsekvensutredning. Konsekvensutredningen består av 1 hovedrapport på noen og hundre sider, 7 temarapporter på noen og hundre sider hver, plankart med tekniske formål o.l. og mange mange timer går med til å samle inn, redigere layout, kopiere sammendrag inn i et felles dokument osv. Dette blir så sendt til trykking hvor vi produserer noen tusen papirark med den samme teksten på.

Videre blir dette distribuert til forskjellige nettsider (som nedlastbare pdf-dokumenter), politikere, administrasjon i kommunene, bibliotek og kommunehus. Dette for at planene våre skal være tilgjengelig for alle. I dette innlegget til Finn-Arild Bystrøm forteller han noen tanker om sin kommune, Tinn, og hvordan det er å være politiker og få overlevert alle denne informasjonen i et papirformat. …sånn har vi jo alltid gjort det…

Vi har teknologien på plass, så la oss nå bruke den? GLEM papirkopier, glem det å måtte bla frem og tilbake i dokumenter på flere hundre sider, glem det å måtte sitte med en bunke papir når det egentlig bare er  fjorten sider som er interessant for deg. La oss ta i bruk det digitale verktøyet vi har, så får heller gamle Olga på noen og nitti(No offence Olga!) ringe til Statens vegvesen eller hvem det måtte være og be om en papirkopi av den temarapporten eller de sidene som omhandlet gården hennes i østre Arendal og få det tilsendt i posten.

Bruker vi digitale tjenester og digitale systemer så ikke bare reduserer vi papirproduksjonen og transportbehovet, men vi ØKER tilgjengeligheten på den informasjonen som er relevant for nettopp DEG!

Kan være jeg har fått «hakk i plata» nå, men jeg vil tro at en Wiki-variant av konsekvensutredningen vår ville fått flere «treff» enn papirkopiene våre. I tillegg kan vi bruke tjenester som meeting words for «kladden» av dokumentene våre der vi alle er inne og skriver litt om hverandre. Hva med Todays meet? Det er kanskje mer relevant i informasjonsmøter med mange deltagere og hvor folk kanskje ikke har så lyst å stikke nesen frem?

Det er flust med situasjoner hvor vi sitter fast i gamle metoder med å gjøre ting på hvor vi i dag har lassevis med digitale tjenester som kan gjøre jobben, lettere, raskere, mer tilgjengelig og ikke minst mer oversiktlig. La oss stå på for å ta de i bruk! og la oss slette frasen «sånn har vi jo alltid gjort det» fra minnet fullstendig og la oss heller si: «Hvordan kan vi gjøre dette bedre, enklere eller raskere?»